Det ble en ekstra lang grensestopp i Desaguadero mellom Peru og Bolvia pga. streik på el Alto ved La Paz. Vi fikk ta inn på en skole og kom relativt raskt videre heldigvis!

 For et par uker siden dro et reisefølge på 46 misjonærer med familier og noen besøkende fra Peru til Bolivia landeveien, hovedsaklig i buss. Styremøter mellom misjonen og kirken i Peru og Bolivia var årsaken til at noen av oss reiste over, resten kom med som en kombinert skole-og familietur. Tross streik i La Paz kom hele gjengen fram til hytte-hotellet i Cochabamba sent en kveld.

Karl Andreas - bolivianeren vår - i La Paz

 I Cochabamba bodde vi på en nydelig plass og dagene sammen der ble brukt til mye sosialt samvær bla. med boliviamisjonærene. Karl Andreas som er født i Cochabamba var glad for å komme til sitt fødeland, og at det bodde både papegøyer, snille hunder og frittgående marsvin på hotelltomta var jo bare et pluss for denne dyreelskeren som ellers tilbragte mye tid i bassenget der og på ferieplassen til misjonen som vi også besøkte.

Karl Andreas kikker utover sin fødeby Cochabamba som ligger nokså midt i Bolivia

Siden august har Tor Egil jobbet i Sucre, Bolivia, på det teologiske seminaret som misjonen driver der. Vi har tidligere også jobbet i Sucre i over 3 år. Etter noen dager i Cochabamba, da de andre hadde returnert tilbake til Peru, tok vår familie landeveien til Sucre sammen med misjonærene som holder til der.

En stopp på den steinlagte veien ut av Cochabambadalen

I Sucre fikk vi bo i vårt gamle hus, ha besøk av hushjelpa og familien, leke med gamle lekekamerater,  besøke Dinosaurparken, sentrum, gå forbi barnehagen “vår”, være i kirken der Karl Andreas er døpt og der vi har mange kjente fra årene i Sucre, se igjen bibelskoletomta der Tor Egil jobber og der endel andre kjente fjes var å se. Guttene fikk også gå et par dager på den norske skolen i Sucre der det til vanlig er 5 elever.

Fotball med gamle venner i vår gamle hage...

På skolevei i Sucre

John Egil ble dinosaurekspert da vi bodde i Sucre og et besøk til fjellveggen med dinosaurusspor var helt nødvendig!

Det var kjekt å komme tilbake til Sucre og vi kjenner at steder og folk har betydning for oss! Skulle gjerne hatt mer tid der og vi kommer nok igjen om anledningen byr seg. Så er det vemodig å tenke på at det ikke skal bo misjonærer der fra nyttår fordi Setela (seminaret) flyttes til Arequipa. Dere som ber kan godt huske på Sucre og menighetene, Bibelskolen og radioarbeidet som kirken vår driver der.

Så reiser vi fra Sucre og Tor Egil på balkongen kommer snart etter...