
Det er godt å se at noe er ved det samme gamle. Da jeg besøkte menigheten vi gikk i her i Sucre for snart fem år siden var det godt å se kjente fjes. Mange vi kjenner godt satt i benkeradene, og pastoren “vår” Juan de Dios Cardenas ledet gudstjenesten. Med smått og stor var det rundt 60 personer denne søndagsmorgenen i menigheten som heter Kerygma.
Talen handlet om folkemengde som ville finne Jesus igjen etter brødunderet. Da folket endelig fant Jesus var han ikke overbegeistret over å møte dem igjen. Folket kom nemlig for å gjøre Jesus til en jordisk konge istedenfor å ta imot ham som sin frelser. De tenkte vel at med Jesus som konge ble det ingen matkrise i uoverskuelig fremtid. Det er jo ikke værst å kunne mette fem tusen med noen brød og fisker.
Jesus prøvde å fortelle folket at de ikke hadde skjønt de tegn han hadde gitt dem. Det var ikke bare for å gi dem mat at han gjorde brødunderet, men for å fortelle dem at han er den som kan mette vår sjel, eller gi vårt liv det innhold det trenger.
I steden for å høre på Jesus ba folket om flere tegn, og de endte opp med å gjøre narr av ham. De sa: Hvem tror han at han er, vi vet jo hvem som er hans foreldre…
De klarte ikke å ta inn overseg at Jesus er Guds sønn, og at vi trenger hans tilgivelse for å komme inn i himlenes rike.
Dette er en historie som er like aktuell i dag: Det er mange som spør seg hvem denne Jesu er, og hvorfor vi trenger ham. Så er også dette ved det samme gamle, selv om det beste hadde vært at det blei en endring. Jesus selv ønsker å ta imot de som trenger ham, han har jo selv sagt han er livets brød.




Leave a passing comment »