Søndag 17. august ble markering for oppstart av nytt menighetsarbeid i landsbyen Azangaro som ligger en times kjøring ut fra Juliaca. Azangaro er vel en by i norske øyne fordi den har hele 35000 innbyggere, men det var tydelig at folk her ikke var vant med lyshudede og de tilstedeværende nordmenn ble grundig gransket på nært hold…
MEN det var ikke de norske misjonærene som var hovedaktørene i dag! De peruanske brødre og søstre i fra flere menigheter i Juliaca by stilte opp med sang og presidenten i den nasjonale kirken talte. Initiativet til dette evangeliseringsframstøtet har kommet fra våre menigheter i Juilaca og det er fint å oppleve at de har en så stor nød for at flere mennesker skal bli kjent med Jesus at de setter i gang nytt arbeid.

Det var flott å se at 14 personer kom fram for å bli bedt for! Så håper vi at du kan be for disse og for fortsettelsen av menighetsarbeidet vårt i Azangaro.

Karl Andreas har begybt i 2.klasse på den norske skolen i Peru. Og ikke nok med det så mistet han sin første tann denne uka, noe han har sett fram til lenge. Men ingen tenner ble løse før vi plutselig oppdaget at det stod en stor fin tann bak melketennene. Tannlegen mente den første løse tannen ville dette ut av seg selv, men Karl Andreas var så innstilt på å få den trekt, så da ble det bedøvelse og tanntrekking her om dagen. Det var en stolt og lykkelig gutt som gikk fra tannlegen med sin første løse tann i hånda. Og nå har også tannfeen vært her med 5 Nuevos Soles! 

John Egil har vært ute flere timer med dragen. Det er vindmåne her nå og da er det gøy å ha drager. Vinden var ikke så sterk her nå så det ble endel løping, men veldig moro synes ungene.

Som bestilt ble det frokost på senga for John Egil i dag. 1.august er hans fødselsdag og han koste seg med rundstykke med trønderfår og sjokolademelk til. Noen norske seigmenn og ballong ble det også. Gavene har han fått tidligere siden vi allerede har feiret dagen. Gjestene fra Norge er reist her fra og Tor Egil er med dem i Lima før de reiser derfra i kveld. Det er blitt “tomt” i huset etter gjestene men hverdagen må jo komme tilbake og hver gå til sitt…