Fra 19 til 23 november var det bibelskolekurs i Moho. Vi bruker kurs fra CLET på disse samlingene. På grunnnivå var det ni personer som studerte Apostlenes Gjerninger mens to personer studerte 1. Timoteusbrev på ledernivå. Det ble ellers holdt et innføringskurs i Åpenbaringsboken. Vi var godt fornøyd med oppmøtet med tanke på at kursene ble holdt på dagtid. Disse kursene utfyller månedskursene på CLET i januar og februar. Ikke alle kan ta seg en måned fri for å studere. De tre pastorene som arbeider i landsbyene rundt Moho har kun studert ett eller to månedskurs på grunnivå, to av dem deltok på ukeskurset i Moho. Her presenterer vi studentene på kurset.

Moho blir ofte omtalt som altiplanos hage, vi kan vel også kalle Moho for “rosenes by”. Jeg var så heldig at jeg fikk komme inn å se nærmere på rosehagen til Martin, han bor like nedenfor byen ut mot Titicacasjøen. En varndring langs veiene her i Moho gir mange flotte møter med mennesker.

Under biblelskoleuken i Moho fikk vi greie på at det fantes et gammelt byanlegg på en av høydene over byen. Dette anlegget er lite utforsket, og som mange andre ruiner i Peru fritt for turister. Vi hoppet over fotballen på onsdag for å besøke dette gamle by-/festningsanlegget. På toppen var det langstrakte åser dekket med ruiner, og på de fleste sidene var det bratte skråninger. Flere brønner tilsa at dette nok også var et godt festningsanlegg. Innenfor murene var det mange sirkler, og de var nok for mange til at de har hatt noen rituell betydning. Kanskje var disse sirklene oppmerkinger for jordhus? Utsikten over Titicacasjøen var også god her oppe.

Francisco som er pastor i Puno har ferie, derfor ble Tor Egil spurt om han kunne tale i kirka i Puno i dag. Vi dro hele familien for å besøke kirka. Med smått og stort var vi omkring 20 på møtet, det var av ulike grunner ikke spesielt godt oppmøte. Etter møtet kom formannen i kirka bort Tor Egil, han lurte på om bibelskolen (CLET) kunne ha kveldskurs i kirka til neste år. Det er vanskelig for de fleste her i kirka å dra til Juliaca på bibelskolekurs om sommeren fortalte han, vi jobber stor sett hele tiden. Vi får håpe det lar seg gjøre å få til et kurs i kirka i Puno. Etter møtet spiste middag på  en restaurant med utsikt over Titicacasjøen.

I dag hadde Marianne sin første dag som sosiallærer på den peruanske barne-og ungdommsskolen ”Martin Lutero” i Juliaca. Den startet opp i mars av den lutherske kirken som et NORAD prosjekt i samarbeid med den Peruanske stat. Foreløpig går noe over 50 elever fordelt på 4 klassetrinn på denne skolen, men det bygges fortsatt og i mars 2008 skal det fungere 8 klassetrinn. Skolen skal bygges ferdig innen et par år og ligger i et fattig nybyggerstrøk der det mangler skoleplasser. 

Skolen er oppkalt etter Martin Luther siden vi som misjon og kirke er lutheranere. Og etter min første dag på ”Martin Lutero” er inntrykket at her treffer vi spikeren på hodet: Juliaca trenger skoler som kan avhjelpe overfylte skoler der hver lærer underviser inntil 75 elever.  Ei lita jente i 2.klasse som hadde dumpa på sin forrige skole sa så fint at ”her underviser de sånn at vi lærer å lese og skrive. Det var ikke sånn der jeg var før.” Hun har opplevd å bli sett på skolen og har fått god hjelp.  

Jeg hørte også litt på undervisningen i samfunnsfag. Det var flott å høre en engasjert lærer snakke om menneskeverd til ungdommer som kanskje ikke får den oppmerksomheten av foreldrene slik de bør.  I følge lærerne på skolen har de mange elever med problemer. Mange av foreldrene må jobbe til sent inne i byen og derfor får ikke ungene den oppfølgingen de trenger hjemme. Familieforholdene ellers er også ofte vanskelige. Det skaper dårlige vaner og problemer på skolen for elevene.

Det var fakta som lærerne informerte meg om, men samtidig merket jeg omsorgen fra lærerne. De bryr seg om elevene og ønsker å hjelpe dem.  Det er der jeg også skal få være med. Sammen med lærer og pådriver i skoleprosjektet ,Juan Asle, skal vi prøve å få samtaler med alle barna for å kartlegge hvem som trenger mest hjelp og så forsøke å få kontakt med familiene der det er nødvendig for forsøke å hjelpe dem til et bedre liv.  På Martin Lutero er det andakt for alle om morgenen før timen begynner. Snart skal det også være ungdomsgruppe på lørdager, noe som blir starten på menighetsarbeidet vårt i denne delen av Juliaca.

Du kan klikke på bildet for å få det større (eller åpne det i nytt vindu).

Svært mange byer i Sør-Amerika har en Kristus statue, det har også Juliaca.  Vi ser framsiden av statuen fra huset vårt. I dag fikk jeg se statuen fra baksiden i det et fly steg til værs. Da var ei telelinse god å ha. Jeg har etterpå tenkt på hva det øyeblikket som kameraet har ”fryst” betyr for meg. Er livet mitt overlatt til teknikken eller ligger det i Guds hender?  

Hva statuen, og selvet fjellet den står på, betyr for folk her i byen kunne vi ha skrevet mye. Velger ikke å gjøre det. Kan likevel nevne at svært mange i Juliaca ikke vet at ved troen på Jesus har vi tilgivelse for alt det gale vi har gjort, og adgang til himmelen, slik Bibelen forteller oss. Det er som døperen Johannes en gang sa til folk i Israel: Midt mellom dere står en dere ikke kjenner. Jeg har tenkt på det bibelverset noen ganger når jeg har sett på Kristus statuen.