Bildet over viser en alpakka som er det vandligste husdyret i over 4000 meters høyde. Vi kjører forbi store flokker med alpakka på veien mellom Arequipa og Juliaca. Lamaen sees også her, men er ikke like vandlig. Lamaen har ikke fullt så tykk pels. På bildet under sees vicuña (vicunja), dette er en viltlevende fetter/kusine til lama og alpakka. Den sees i store flokker på de lavere delene av høysletta. Vicuñaen var en truet art for noen tiår siden på grunn av ulovlig jakt. Den beste og dyreste ulla kommer nemlig fra vicuñaen. Lokalbefolkningen får nå lov til å drive flokkene med vicuña inn i innhegninger med jevne mellomrom for å klippe ulla og selge den. Dermed har den ulovlige skytingen opphørt, og bestanden øker stadig. Nærmeste slektning til disse dyrene er forresten kamelen.
Fredag 20. september gikk flyttelasset til Juliaca. Tre “flyttebiler” måtte til ettersom flere familier skulle flytte samtidig. Turen gikk heldigvis bra, men det kunne ha gått litt galt ettersom den minste flyttebilen (som sist ble tilkalt) hold på å miste bremsene oppe på høyfjellet. Heldigvis skjønte Alfredo som jobber for misjonen at noe var galt med bilen, så han ba sjåføren stoppe. Turens høyeste punkt var på 4528 meter, mens Juliaca hvor vi skal bo ligger på 3820 meter. Under har vi noen bilder fra flyttinga samt skolen i Juliaca hvor John Egil og Karl Andreas skal være elever.
De to første bildene viser innlastingen i Arequipa. Marianne og Julia står foran den minste flyttebilen. De to neste bildene er fra skolen i Juliaca. Eli-Anne viser hvor tavla skal stå i Karl Andreas sitt klasserom.
Både Marianne og Tor Egil har i løpet av de siste 7-8 dagene vært i Juliaca for å kikke etter hus. Sist fredag så vi et hus som falt i smak. Det er det hvite huset til høyre på bildet under. Huset er lite, men trivelig. Huset har fire soverom, to kjøkken, to bad og ei lita stue. De fleste rommene er nok litt mindre enn tilsvarende rom i Norge, men kanskje like greit med tanke på at det kan bli litt kaldt i Juliaca. Flyttelasset går neste torsdag, det blir en liten karavane ettersom syv voksne og syv barn skal flytte.
Selv om Peru ikke er blant verdens største land, er det et av landene i verden med størst biodiversitet. Peru og Colombia kjemper om å være det landet hvor det er registrert flest fuglearter. I begge land er det sett over 1800 arter, og Colombia ligger trolig et hestehode foran Peru. Det er imidlertid omkring 50 fuglearter i Peru (som er observert) men som enda ikke er beskrevet av vitenskapen. Det er ikke nok å fotografere en fugleart for å få den godkjent som ny art, det kreves at fuglen fanges og skinnlegges på et museum, noe som ikke alltid er like lett. Det har til og med blitt sett en kolibri i hovedstaden Lima som kanskje er en ny art for vitenskapen!
Det er også en del kjente pattedyr som enda ikke er beskrevet, blant annet flere hjortedyr og aper. Det finnes en ubeskrevet apekatt som går oppreist, neste på størrelse med et menneske, i jungelområdene ved foten av Andesfjellene.
Ingenting av det jeg har skrevet til nå har noe som helst med kaktuser å gjøre. Kaktuser har alltid fasinert meg. Ikke minst blomstrende kaktuser. Det er Mexico som har flest forskjellige typer kaktuser, men også her ligger Peru i toppsjiktet.
En del av idyllen er imidlertid truet, jeg var sammen med en gjeng kristne naturvernere i Lima sist onsdag. De legger planer for hvordan de kan gjøre en innsats, blant annet for å redde det som er igjen av kystskoger langs den tørre kyststripen. Som en del av strategien hadde de inngått samarbeid med over 30 kirker i området rundt Ica, alle disse er nå rammet av jordskjelvet for noen uker siden. Men de gir ikke opp, men nå er det først menneskelige behov de må hjelpe til med.

Leave a passing comment »