Raul med sin familie.

 Av Tor Egil Høgsås

Lørdag 6. mars var det samlingsfest for SETELA, som er det teologiske seminaret NLM driver i Sør Amerika. Nye studenter og lærere er nå kommet til Arequipa. Skolestart er 8. mars, og vi kommer til å være i lånte lokaler den første tiden, dette ettersom de nye byggene ikke er ferdigstilt enda. Det har imidlertid gått fort siden byggestart i midten av oktober, og vi holder nå på å male det ene internatbygget innvendig. Når SETELAs undervisningssenter er ferdig vil vi ha et undervisningsbygg med kontorer, klasserom, bibliotek og et kapell. Målet er å fylle hele bygget med aktivitet. I tillegg bygges to internater, det ene for familier og det andre for enslige studenter.

Av de femten fulltidsstudentene som nå starter på SETELA er seks fra Ecuador, åtte fra Peru og en fra Bolivia. Det første møtet med studentene nå på lørdag gav et godt inntrykk. Det er en humørfylt gjeng med høyst ulik bakgrunn som skal ristes sammen de neste ukene og månedene. Ønsket og formålet er at mange av disse studentene skal bli pastorer og ledere på ulike nivå i kirkene om noen år. Noen av de eldste studentene har allerede hatt oppgaver i si kirke, et par av dem har jobbet som pastorer, og en som leder for en nærradio. Et par av de yngste studentene har også vært med på å starte en ny menighet her i Arequipa. Så mange av studentene har allerede mye erfaring.

Festmåltid (øverst), boliger hvor malingsarbeidet er påbegynt (under)

 Undervisnigsbygg (over), bli kjent lek (under).

Det er godt å se at noe er ved det samme gamle. Da jeg besøkte menigheten vi gikk i her i Sucre for snart fem år siden var det godt å se kjente fjes. Mange vi kjenner godt satt i benkeradene, og pastoren “vår” Juan de Dios Cardenas ledet gudstjenesten. Med smått og stor var det rundt 60 personer denne søndagsmorgenen i menigheten som heter Kerygma.

Talen handlet om folkemengde som ville finne Jesus igjen etter brødunderet. Da folket endelig fant Jesus var han ikke overbegeistret over å møte dem igjen. Folket kom nemlig for å gjøre Jesus til en jordisk konge istedenfor å ta imot ham som sin frelser. De tenkte vel at med Jesus som konge ble det ingen matkrise i uoverskuelig fremtid. Det er jo ikke værst å kunne mette fem tusen med noen brød og fisker.

Jesus prøvde å fortelle folket at de ikke hadde skjønt de tegn han hadde gitt dem. Det var ikke bare for å gi dem mat at han gjorde brødunderet, men for å fortelle dem at han er den som kan mette vår sjel, eller gi vårt liv det innhold det trenger.

I steden for å høre på Jesus ba folket om flere tegn, og de endte opp med å gjøre narr av ham. De sa: Hvem tror han at han er, vi vet jo hvem som er hans foreldre…

De klarte ikke å ta inn overseg at Jesus er Guds sønn, og at vi trenger hans tilgivelse for å komme inn i himlenes rike.

Dette er en historie som er like aktuell i dag: Det er mange som spør seg hvem denne Jesu er, og hvorfor vi trenger ham. Så er også dette ved det samme gamle, selv om det beste hadde vært at det blei en endring. Jesus selv ønsker å ta imot de som trenger ham, han har jo selv sagt han er livets brød.

Bilder skal helst være spennende, de skal fortelle en histore eller vise oss noe spesielt. Et lite klasserom med 15 elever har knapt nok nyhetsverdi (Bare 13 av dem tilstede da bildet ble tatt).

Kikk likevel en gang til på bildet. Dette er studenter på det teologiske seminaret i Sucre, og de kommer fra Peru, Bolivia og Ecuador. Svært mange av dem vil jobbe i ei luthersk kirke i et av disse landene til neste år. Det er spenende å tenke på. I slutten av november vil de alle være ferdige med sin tre årige utdanninelse.

Inntil da blir det en del pendling mellom Peru og Bolivia for meg (Tor Egil) før SETELA starter med et nytt kull i Arequipa februar/mars 2010.

Så er vi tilbake i Peru, vi har vært her snart to uker, og har kommet på plass i nytt hus i Arequipa.

Potetinnhøsting i Chiguata, vulkanfjellet Misti sees i bakgrunnen. Dette er et flott turområde 20 minutter fra Arequipa by.

Denne kolibrien er en av de vandligste hagefuglene i Arequipa!

Like før påske hadde jeg i oppdrag å intervjue menighetsmedlemmer i Moho om arbeidet i kirka. Da jeg spurte om hvordan arbeidet ble mottatt i lokalsamfunnet, var det en del overraskende svar. I Rosaspata kunne flere fortelle meg om hvordan de kristne fikk skylda for det meste som gikk galt. Var det for mye eller for lite regn så var det uten tvil deres skyld. De hadde jo ikke deltatt på de ulike festene arrangert i lokalsamfunnet.  De evangeliske, som de blir kalt, hadde ikke inntatt store mengder øl eller deltatt i ritualer som skulle til for å blidgjøre moder jord eller en guddom.  

En av medlemmene i den lutherske kirka i Rosaspata.

En kvinne fortalte meg at de som luteranere ble beskyldt for å ha hale, med andre ord at de sto i ledtog med djevelen. Vi har lært oss å ikke diskutere fortalte hun meg, vi håper folk skal få øynene opp for budskapet om Jesus. Det må ikke være lett å bringe videre verdens beste budskap når man blir sett på som syndebukk i lokalsamfunnet tenker jeg i mitt stille sinn. Det koster å være annerledes, og det er ikke alltid like lett å tro på Jesus selv i et katolsk land som Peru.

Tolken jeg hadde med meg denne dagen kunne fortelle at de hadde hatt samme problemene i hans landsby tidligere. Kritikken hadde imidlertid stoppet opp etter at flere evangelisk kristne hadde hatt politiske verv. Selv om de ikke hadde deltatt i en del religiøse fester mens de var ledere i landsbyen, så hadde avlingene vært gode. Da var det ikke like lett å legge skylda på de evangeliske neste gang det ble dårlig avling. Kanskje det også kan føre til en åpen dør for evangeliet?

Abel Villegas på CLET

Abel Villegas fra Chiclayo bestemte seg i siste liten for å studere på CLET. Harold som er pastor i menigheten hvor han er medlem overtalte ham til å dra.  Abel ble medlem i ei luthersk kirke i Chiclayo som 15 åring sammen med sine fire søsken, men både han og en av brødrene sluttet i løpet av kort tid å gå i kirken. Harold har imidlertid besøkt familien trofast, og resten av familien har forsatt i kirka. I løpet av sommerleiren (januar 2009) i Chiclayo bestemte broren seg for å bli en kirsten igjen, da var det bare Abel som manglet i søskenflokken. Han kom nok til CLET med kallet i bagasjen, og hadde vel egentlig bestemt seg for at nå var det hans tur til å ta imot Jesus. Under en morgenandakt andre uka i februar så fortalte han sine medelever på CLET at han var blitt en kristen igjen. I følge Abel så er noe av det fine med CLET å treffe andre kristne ungdommer. Av kurs han har likt på CLET trekker han spesielt fram kurset om Martin Luther, han liker å bli bedre kjent med bakgrunnen til kirka hvor han er medlem.

Regn i lufta på CLET

Den litt uforståelige stolleken som endte opp med at guttene fikk en borddame.

Rufino som er pastor i Mejia studerer på CLET i februar. Han hadde med seg sin kone til bords.

Det er en fin gjeng med elever på CLET også denne måneden. Vi har nå 42 studenter, no vi synes er meget bra. En del elever “presser” CLET studiene inn i en travel hverdag med andre studier på ettermidagstid. De studerer da på ulike institutter hvor de forbereder seg til opptakseksamner til universitetet eller eksamen man må bestå for å få fast jobb som lærer.

Elever på ledernivået på CLET i januar.

Det var 28 som startet på CLET kurset i januar. Av dem var hele 16 stykker på ledernivået, noe vi er godt fornøyde med. Det er noen år siden vi har hatt over 10 studenter på ledernivået. Et par av studentene tok riktignok bare et par kurs som de manglet.

Vi har hatt en fin måned og lørdag 31. januar var det avslutning på januarkurset. Allerede nå på søndag var over 20 elever på plass til februarkurset som starter i morgen (2. februar). Vi håper på over 40 elever i februar måned.

Det spilles fotball nesten hver ettermiddag på CLET

Månedens utflukt gikk til ei strand ved Titicacasjøen.

En gang i måneden taler Tor Egil i Jasana Grande. Sist søndag ble lutherdagen markert med et emne om “Lov og evangelium”. Reformasjonsdagen som er den 31. oktober blir vandligvis godt markert i kirkene våre her i Peru. Om det var temaet som fenget vites ikke, men vi ble sittende å prate i 40 minutter etter talen. Jasana Grande har lenge vært uten oppfølging av en pastor, og det merkes at det er et behov for å samtale og stille spørmål.

Det er en stund siden sist innlegg. Om det er skrivesperre, eller et hektiskliv som har skylden vites ikke helt. På CLET har vi den siste måneden hatt pastorkurs, avsluttning av kveldskurs samt et fire dagers bibelkurs i Moho. Det har i tillegg vært kampanje i kirka hvor vi går på Martin Lutero. Her kommer noen bilder fra siste månedes hendelser.