Sånn ser vi ut etter litt tid i Juliaca...
Lørdag drog vi ut på “el campo” (landsbygda) noen få mil utenfor Juliaca. Der fikk vi en fin dag sammen med en familie med mor og 6 unger samt et par besøkende til. Noen hadde med bla. seng og leker til dem og vi grillet pølser - som til slutt ble en langvarig affære da kullet vi hadde med ikke ble skikkelig varmt så det ble KURUKENE som reddet pølsene! Det var en veldig annerledes dag for oss alle sammen, tror jeg. Bildene forteller sitt! Og det ble mange av dem….
DERSOM DU ØNSKER Å SE LENGER PÅ HVERT BILDE SÅ BARE SETT MUSEPEKEREN INNENFOR BILDET!
Familien Høgsås i Juliaca 17. mai
Med dette håper vi alle har hatt en fin nasjonaldag. Den ble feiret også i Juliaca av 28 festkledde små og store nordmenn. 17.maitog, sang, tale for dagen, kiosk, god mat, is, leker og premier kommer vi ikke utenom her heller og barna synes også det var stas at vi fant kruttpistoler som en gateselger satt og solgte rett utenfor døra vår.
17.mai i Juliaca
John Egil i toget
Karl Andreas fremst i skolekoret
For en stund tilbake ble Tor Egil spurt om å gå inn i rektor- og undervisningsoppgaver på SETELA siden de manglet lærerkrefter der. SETELA er et 3-årig teologisk seminar og har de siste årene fungert i Sucre, Bolivia, der vi forøvrig også arbeidet fra 2001-2004. Vi hadde av den grunn tenkt at vi som familie skulle flytte til Bolivia fra sommeren 2009 for resten av perioden. Men etter en evaluering av SETELA har hovedstyret konkludert med å flytte SETELA til Arequipa i Peru fra 2010. Det kan dere lese mere om på nettsiden for NLM i Bolivia som du finner ved å klikke på denne linken:
http://www.nlm.no/?pid=151§ion=news&rowcount=0&id=14651
For å unngå å flytte 2 ganger på et halvt år med hele familien bosetter vi oss i Arequipa (Peru) fra slutten av juli. Tor Egil vil da pendle til Sucre (Bolivia).
John Egil Fabrizio, Marianne, Tor Egil og Karl Andreas
Og når vi så snakker om denne flyttingen så skal vi pakke ned her i huset vårt i Juliaca før 5. juni og sende tingene til Arequipa. Så starter vår reise mot Norge der vi blir i 6 uker. Vi skal lande på Kjevik 7. juni og være fram til 20. juli.
I Peru er 2. søndag i mai morsdag. Og i dag, fredagen før, gis mødrene stor oppmerksomhet på skolene her. På Martin Lutero deltok elever og lærere for å ære mødrene som etterhvert kom inn i skolegården. Det kommer neon bilder om det her:
De eldste elevene stiller opp
Mødre på plass i skolegården
Ellers opplever vi at rådgivingsarbeidet overfor elevene ofte impliserer foreldre med problemer av ulikt slag. Og det merkes på elevene når det er problemer i hjemmet. Lærerne jobber jevnt og trutt, men myndighetene har enda ikke gitt den lønnen de plikter ut fra samarbeidsavtalen. Det jobbes med saken og en har fått flere bekreftelser på at saken går i vår favør, men det tar tid…
I Tjølling ble Mariannes storebror feiret med stort 50-års selskap i dag, og i den anledning laget vi denne ferske bildeserien fra Arequipa.
Karl Andreas er litt tannløs for tiden, men heldigvis kommer det nye tenner også!
- Og her er John Egil i parken sammen med noen venner her i Arequipa.
Karl Andreas er litt tannløs for tiden, men heldigvis kommer det nye tenner også!
- Og her er John Egil i parken sammen med noen venner her i Arequipa.
Palmehelga dro vi til Arequipa igjen, denne gangen er det helse grunner for at vi er her. Det var ikke helt akutt, men Marianne hadde noen problemer som det ble anbefalt å løse ved operasjon. Det skjedde på onsdag og nå er hun ute av sykehuset igjen og det går ganske bra. Men vi blir her i Arequipa hele familien i 2 uker til pga hennes sykemelding og at det ikke anbefales å reise opp i høyden når en ikke er frisk. Som dere vel har hørt før ligger Juliaca 3850 meter over havet og det kan være en stor nok utfordiring for friske mennesker å fungere i en slik høyde.
John Egil Fabrizio og Karl Andreas har det greit også i Arequipa.
Her i Arequipa bor vi i en liten leilighet nær de andre misjonærfamiliene. Tor Egil har tatt med seg kontorarbeidet hit og Karl Andreas og John Egil får gå på den norske skolen som her har 5 elever til vanlig.
Tor Egil tar seg tid til løfte blikket opp fra dadamaskinen;)
Siden vi skulle være her så lenge (ca. 3 uker) denne gangen måtte en av hamsterne få bli med. Og det var Lilly som ble med siden vi har en mistanke om at hun skal ha unger. Hamsteren hamstrer som bare det for tiden og styrer veldig med reiret sitt, det pleier å være et tegn på at det kan være unger på gang.
Hamsteren Lilly i matstkåla - Har dere noe mere solsikkefrø som jeg kan skrelle og lagre?
Karl Andreas har vært veldig produktiv selvom det har vært påskeferie. De første dagene laget han en masse ting av lego, bygde opp, lekte, demonterte og bygde opp igjen. Nå har han jobbet med plastilina og han synes mamma trengte litt mat så her ser dere hva hun fikk å spise:
Mamma har fått plastilinamiddag av Karl Andreas som også var fotografen bak dette bildet
Slik ser vi ut, Marianne og Tor Egil, som stråler om kapp med solsikka. Fotograf var Fabrizio.
Like før påske hadde jeg i oppdrag å intervjue menighetsmedlemmer i Moho om arbeidet i kirka. Da jeg spurte om hvordan arbeidet ble mottatt i lokalsamfunnet, var det en del overraskende svar. I Rosaspata kunne flere fortelle meg om hvordan de kristne fikk skylda for det meste som gikk galt. Var det for mye eller for lite regn så var det uten tvil deres skyld. De hadde jo ikke deltatt på de ulike festene arrangert i lokalsamfunnet. De evangeliske, som de blir kalt, hadde ikke inntatt store mengder øl eller deltatt i ritualer som skulle til for å blidgjøre moder jord eller en guddom.
En av medlemmene i den lutherske kirka i Rosaspata.
En kvinne fortalte meg at de som luteranere ble beskyldt for å ha hale, med andre ord at de sto i ledtog med djevelen. Vi har lært oss å ikke diskutere fortalte hun meg, vi håper folk skal få øynene opp for budskapet om Jesus. Det må ikke være lett å bringe videre verdens beste budskap når man blir sett på som syndebukk i lokalsamfunnet tenker jeg i mitt stille sinn. Det koster å være annerledes, og det er ikke alltid like lett å tro på Jesus selv i et katolsk land som Peru.
Tolken jeg hadde med meg denne dagen kunne fortelle at de hadde hatt samme problemene i hans landsby tidligere. Kritikken hadde imidlertid stoppet opp etter at flere evangelisk kristne hadde hatt politiske verv. Selv om de ikke hadde deltatt i en del religiøse fester mens de var ledere i landsbyen, så hadde avlingene vært gode. Da var det ikke like lett å legge skylda på de evangeliske neste gang det ble dårlig avling. Kanskje det også kan føre til en åpen dør for evangeliet?
Kommentarer