Helt sør i Peru en halv times kjøretur fra Chile, ligger Tacna, en by på omkring 300.000 innbyggere. Der har NLM i samarbeid med den lutherske kirka i Peru, IEL-P, drevet menighetsarbeid i 20 år. De siste årene har det ikke vært misjonærer her og etter hvert har aktiviteten i de 3 kirkene blitt sterkt redusert. 

 Av byens folk var det 9 unge og voksne tilstede samt et par unger. Og vi fikk høre takkeord fra Osvaldo Berrios, en av dem som vi kjenner godt fra våre 4 år i Tacna tidligere. 

 

 Videre plan for denne menigheten, der alt det praktiske med lokaler og utstyr ligger godt til rette, er at det skal sendes talere og folk fra Arequipa som kan hjelpe til med gjennomføringen av møter og cellegrupper. Det blir studenter fra Setela som får dette som praksis samt misjonærer og noen andre fra Arequipa som har sagt seg villige til å ta turen ned dit de 5 timene gjennom ørkenen i buss eller bil hver sin gang slik at en har dekket 3 av 4 helger hver måned. 

 Så gleder vi oss over at vi fortsatt kan få stå sammen med våre brødre og søster i denne menigheten som nettopp heter ”Unidos en Cristo” som betyr ”sammen i Kristus”.

Misjonærkonferansen avvikles i mars og nå har vi vært samlet noen dager til bibeltiner, bønn, forhandlinger, foredrag, andakter og ikke minst sosialt samvær. Barna har fint opplegg med mye sportsaktiviteter. Det har vært mange gjester på besøk i år og her er et bilde av hele gjengen. Det er for tiden 24 voksne misjonærer i Peru.

Raul med sin familie.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Av Tor Egil Høgsås

 

Lørdag 6. mars var det samlingsfest for SETELA, som er det teologiske seminaret NLM driver i Sør Amerika. Nye studenter og lærere er nå kommet til Arequipa. Skolestart er 8. mars, og vi kommer til å være i lånte lokaler den første tiden, dette ettersom de nye byggene ikke er ferdigstilt enda. Det har imidlertid gått fort siden byggestart i midten av oktober, og vi holder nå på å male det ene internatbygget innvendig. Når SETELAs undervisningssenter er ferdig vil vi ha et undervisningsbygg med kontorer, klasserom, bibliotek og et kapell. Målet er å fylle hele bygget med aktivitet. I tillegg bygges to internater, det ene for familier og det andre for enslige studenter.

 

Av de femten fulltidsstudentene som nå starter på SETELA er seks fra Ecuador, åtte fra Peru og en fra Bolivia. Det første møtet med studentene nå på lørdag gav et godt inntrykk. Det er en humørfylt gjeng med høyst ulik bakgrunn som skal ristes sammen de neste ukene og månedene. Ønsket og formålet er at mange av disse studentene skal bli pastorer og ledere på ulike nivå i kirkene om noen år. Noen av de eldste studentene har allerede hatt oppgaver i si kirke, et par av dem har jobbet som pastorer, og en som leder for en nærradio. Et par av de yngste studentene har også vært med på å starte en ny menighet her i Arequipa. Så mange av studentene har allerede mye erfaring.

Festmåltid (øverst), boliger hvor malingsarbeidet er påbegynt (under)

 Undervisnigsbygg (over), bli kjent lek (under).

Vi har vært på en koselig familietur til Juliaca og fikk et nydelig syn da vi nærmet oss fjellene i Arequipa igjen. Det hadde regnet litt og sola gikk ned bak vulkanfjellene. Klikk på bildet så får du mulighet til å velge en “full screen” modus.

Tor Egil fyllte 42 den 24. og vi var tilsammen 28 store og små som feiret dagen hans her hjemme hos oss i Arequipa søndag ettermiddag. Tror vi kan si at vi vet å sette pris på å få være sammen som familie igjen etter en lang og slitsom pendlerperiode og derfor ekstra glade for å markere bursdagen hans.

Tor Egil jobber fortsatt med SETELA, men nå her i Arequipa. Det går framover med byggingen av studiesenteret og ellers planlegges forelesninger og det koordineres med nye og gamle lærere for at alt skal være klart for studiestart for 15 nye studenter i mars.

Lillejulaften var vi med på juleavslutning for dem som arbeider i kirka og misjonen her. Det var en godt arrangert samling med fint dekkede langbord og innleid komp som spilte til noen fellessanger samt at de sang kristne sanger med folkemusikkpreget arrangement.

Så fikk vi høre Guds Ord gjennom flere korte men tydelige appeller som handlet om blant annet kjærlighet, nåde og tjeneste. Viktigheten av samarbeid fikk vi også illustrert gjennom et puslespill som skulle legges ved at alle fikk en brikke og så måtte vi sammen finne ut hvilke brikker som hørte sammen. Det ble deretter god middag og peruansk julekake (paneton) med kakao til. Og hver enkelt ble takket for tjenesten og fikk som mange andre arbeidstakere her sin ”kurv” med matvarer i julegave fra arbeidsgiver.

 

Under takkingen ble det sagt at det var noen som var ”viktigere” enn andre. Da tenkte man på at det er noen som står mer direkte i fronten av arbeidet vårt og i dette tilfellet var det pastorene som ble trukket fram . Her er et bilde av noen av disse – de er viktige! Noen av dem har gått på SETELA, andre har ikke det og atter andre skal starte på det 3 – årige studiet i mars. Ja, det er en viktig gjeng!

 

Det er viktig å dele budskapet om Jesus. Han som steg ned til oss her på jorda julenatt, født som et menneske, under samme kår som oss, men med et mål for livet å gjøre det vi ikke kunne; frelse oss. HAN var viktig og det er også viktig at vi har mennesker som konkret kan dele dette budskapet med andre. Men som det også ble poengtert i dag, alle er vi med på noe stort o m vi står på talerstolen eller om vi vasker gulver på den norske skolen der barna til misjonærene går.

VI ØNSKER ALLE EI GOD JUL

MED DEN VIKTIGSTE GAVEN; JESUS!

I Arequipa er jeg med i ei damegruppe som jeg har skrevet om før. Vi samles hver 14. dag til sang, bønn og for tiden bruker vi Alfa-kurset som studiemateriell. Sist onsdag var det på nytt samling. Jeg tenkte nok at det kanskje ikke ville komme så mange, ulike unnskyldninger finnes jo. Men mine tanker slo feil og det kom allikeve 10 damer etterhvert og samlingen ble gripende på flere måter. Noen av damene hadde opplevd sykdom og dødsfall siden sist og midt i dette fikk vi understreket hvilken trøst og styrke det er å høre Jesus til og kunne legge alle bekymringer på ham. Dagens tema handlet om betydningen av å lese bibelen og hvordan Gud kan få tale til oss der i alle slags situasjoner. Dette ble også vår siste samling før jul så vi sang noen julesanger og spiste litt julekaker til slutt.

Som familie har vi bodd litt adskilt denne høsten pga. Tor Egil sine arbeidsoppgaver på Setela i Bolivia. Lørdag var det avslutning for studentene som har gått der i 3 år. Disse returnerer nå til sine kirker i Bolivia, Ecuador og Peru. Tor Egil kommer også hjem til Arequipa onsdag og det ser vi fram til!

Søndag fikk vi i Arequipa være med på ei fin adventssamling i regi av DNS (den norske skolen).

På programmet stod lystenning, sang, drama, skuespill, peruansk julekake med tilhørende kakao og visning av “Jul i svingen” til slutt. Det var ei hyggelig samling som kallte fram litt førjulsstemning i en by der temperaturen nå ligger over 25 grader og sola skinner så å si hver dag.

 For et par uker siden dro et reisefølge på 46 misjonærer med familier og noen besøkende fra Peru til Bolivia landeveien, hovedsaklig i buss. Styremøter mellom misjonen og kirken i Peru og Bolivia var årsaken til at noen av oss reiste over, resten kom med som en kombinert skole-og familietur. Tross streik i La Paz kom hele gjengen fram til hytte-hotellet i Cochabamba sent en kveld.

 I Cochabamba bodde vi på en nydelig plass og dagene sammen der ble brukt til mye sosialt samvær bla. med boliviamisjonærene. Karl Andreas som er født i Cochabamba var glad for å komme til sitt fødeland, og at det bodde både papegøyer, snille hunder og frittgående marsvin på hotelltomta var jo bare et pluss for denne dyreelskeren som ellers tilbragte mye tid i bassenget der og på ferieplassen til misjonen som vi også besøkte.

Siden august har Tor Egil jobbet i Sucre, Bolivia, på det teologiske seminaret som misjonen driver der. Vi har tidligere også jobbet i Sucre i over 3 år. Etter noen dager i Cochabamba, da de andre hadde returnert tilbake til Peru, tok vår familie landeveien til Sucre sammen med misjonærene som holder til der.

I Sucre fikk vi bo i vårt gamle hus, ha besøk av hushjelpa og familien, leke med gamle lekekamerater,  besøke Dinosaurparken, sentrum, gå forbi barnehagen “vår”, være i kirken der Karl Andreas er døpt og der vi har mange kjente fra årene i Sucre, se igjen bibelskoletomta der Tor Egil jobber og der endel andre kjente fjes var å se. Guttene fikk også gå et par dager på den norske skolen i Sucre der det til vanlig er 5 elever.

 

Det var kjekt å komme tilbake til Sucre og vi kjenner at steder og folk har betydning for oss! Skulle gjerne hatt mer tid der og vi kommer nok igjen om anledningen byr seg. Så er det vemodig å tenke på at det ikke skal bo misjonærer der fra nyttår fordi Setela (seminaret) flyttes til Arequipa. Dere som ber kan godt huske på Sucre og menighetene, Bibelskolen og radioarbeidet som kirken vår driver der.

I dag var vi med på å legge ned den første steinen for bygget som skal romme SETELA når det flyttes hit til Arequipa. Det var en flott dag og fin opplevelse å være med på denne byggestarten. På nlm.no kan du lese mer om det:

http://www.nlm.no/?pid=150&section=news&rowcount=0&id=15424

Her er bilder!